Klosterruinene

Historie ruineneRuinene av Lyse Kloster er en del av Lyse Kloster Hovedgård.  

 

Historie

Klosteret ble anlagt i 1146, som det første cistercienserkloster i Norge. Cisterciensermunker fra Fountains Abbey i England grunnla klosteret på oppfordring av biskop Sigurd, som avga deler av gården sin til formålet. For å oppnå den ensomheten som var påbudt i cisterciensernes statutter, ble anlegget anlagt i forholdsvis usunne og opprinnelig lite tiltrekkende omgivelser. Disse ble omformet av munkene til beboelige og fruktbare områder. Til tross for fattigdomskravet ble klosteret etterhvert en stor jordeier. Munkene skal ha vært de første som introduserte fruktdyrking i Hardanger. De hadde en avlsgård bygget av stein på Opedal i Hardanger. 

I 1537 ble lutherdommen innført i Norge, og munker og klosterliv ble ikke lengre tolerert. Den danske kongen overtok klostrene, og munkene måtte flytte. Danske adelsmenn fikk kontroll over Lyse Kloster, og i de første 120 årene etter reformasjonen var det til sammen 17 danske styrere eller lensherrer. Hver og en av dem var med på å rive ned de gamle, flotte klosterbygningene. Lensherren på Bergenhus, Erik Ottesøn Rosenkrants ble bestyrer for eiendommen i 1560, og var den som satte i gang riving av klosteret. Han brukte bl.a. noen av steinene til å bygge Rosenkrantstårnet som fortsatt står på Bradbenken i Bergen . I 1571 ble Emmike Kås bestyrer av Lyse Kloster. Han fortsatte rivingen av klosterhusene. I 1577 sendte den danske kongen en steinhogger til Lyse Kloster for å ta stein fra et steinbrudd i nærheten av eiendommen, og for å ta stein fra klostermurene. Steinene ble kjørt til sjøen ved Buena, og våren 1578 ble de fraktet til Danmark for å bygge Kronborg Slott ved Helsingør.

 

Utgraving og konservering

Den første utgravingen som fant sted i ruinene ble utført i 1822, der klostergården ligger. I 1838 ble det renset opp i kirken, og i 1888-92 sto Foreningen til Fortidsminnemerkenes Bevarelse for en omfattende utgraving under ledelse av N Nicolaysen. Etter en restaurering av anlegget i 1920-årene har det bare vært utført flere mindre undersøkelser og konserveringstiltak. I 1990 ble for eksempel tre steinsarkofager dekket av trekonstruksjoner. Korsgangen er delvis restaurert og gjenoppbygget med en rundbuet arkaderekke med parvise søyler. 

Riksantikvaren har nylig satt i gang et nasjonalt ruinprosjekt, som innbefatter renovering av ruiner i Norge, deriblant Lyse Kloster Ruiner

 

Ferdsel av publikum

Publikum bes ta hensyn til ruinene og omgivelsene. Ikke gå på murene, ikke kast søppel i området, men nyt atmosfæren og de naturskjønne omgivelsene. 

Det er få parkeringsplasser ved ruinene (det anbefales å parkere ved Buena kai og å gå opp Smeabakken selv om denne er noe bratt), og ingen toalettmuligheter.