Lyse Kloster Hovedgård – historie etter klostertiden

Under kongen

I 1537 ble lutherdommen innført i Norge, og munker og klosterliv ble ikke lengre tolerert. Den danske kongen overtok klostrene, og munkene måtte flytte. Danske adelsmenn fikk kontroll over Lyse Kloster, og i de første 120 årene etter reformasjonen var det til sammen 17 danske styrere eller lensherrer. Hver og en av dem var med på å rive ned de gamle, flotte klosterbygningene. Lensherren på Bergenhus, Erik Ottesøn Rosenkrants ble bestyrer over eiendommen i 1560, og var den som satte i gang riving av Klosteret. Han brukte bl.a. noen av steinene til å bygge Rosenkrantstårnet som fortsatt står på Bradbenken i Bergen . I 1571 ble Emmike Kås bestyrer av Lyse Kloster. Han fortsatte rivingen av klosterhusene. I 1577 sendte den danske kongen en steinhogger til Lyse Kloster for å ta stein fra et steinbrudd i nærheten av eiendommen, og for å ta stein fra klostermurene. Steinene ble kjørt til sjøen ved Buena, og våren 1578 ble de fraktet til Danmark for å bygge Kronborg Slott ved Helsingør.

I privat eie

I 1660 var danskekongen i stor gjeld. Han skyldte bl.a borgermesteren i Helsingør Nils Hanssøn Smidt 28675 daler. Kongen valgte derfor å gi borgermesteren Lyse Kloster i pant. Kongen klarte ikke å løse eiendommen inn igjen, og den 23. august 1670 ble Nils Hanssøn Smidt den første private eier av Lyse Kloster. Eiendommen bestod da av Hovedgården, skoger, lakseelver, fiskerettigheter og 200 gårder i Os og andre bygder.
Etter hvert som klosterhusene ble revet, hadde en av de danske adelsmennene satt opp hus på gården. Nils Hanssøn Smidt bygget nå opp igjen disse husene. Han bygget også et kapell på gården, til bruk for seg og huslyden. Kapellet ble vigslet i 1663, og står der fortsatt. Likhuset ble ikke bygget av Smidt, men av Henrik Formann om lag 100 år senere.

Smidt døde i 1670, og godset gikk i arv til hans familie. I 1699 solgte familien Smidt godset til Jakob Andersøn Widing og konen Anna Mikkels Dotter. Widing døde i 1701, og gården gikk i arv til familien hans. I 1722 kjøpte Hans Henrikssøn Formann gården. Formannfamilien eiet gården til Georg von Erpecom kjøpte den i 1917.


Hans Henrikssøn Formann var kjøpmann fra Bergen og av gammel kjøpmannsett. Han var den første av Formannslekten som eiet gården, og satte i gang med husbygging med en gang. Den gamle hovedbygningen ble revet, og nytt hus satt opp på samme sted. Men Hans Formann døde dessverre før husene var ferdig bygget, bare et år etter at han tok over gården. Etter hans død overtok konen gården. Hun drev godset ved hjelp av sin sønn Henrik Hansøn Formann, som endelig fikk skjøtet på gården i 1759. Henrik Formann bygget likhuset ved siden av kapellet. Den dag i dag står kisten hans (fra 1773) og konens Anna von Erpecom (datter av Abraham von Erpecom, kjøpmann i Bergen) i likhuset, sammen med flere andre i slekten som ble gravsatt der senere.

Den eldste sønnen til Henrik Formann, Hans Henriksøn Formann (f. 1730) ble den neste eieren av gården. Hans Henriksøn Formann var jurist og ble borgermester i Bergen i 1765, samme året som han fikk skjøtet på Lyse Kloster. Som borgermester i Bergen måtte Hans Formann bo i byen, og den store eiendommen ble drevet ved hjelp av forvaltere. Hans Formann satte seg selv i gjeld, og da han døde i 1783, var eiendommen heftet med panteskyld.

Datteren Wilhelmine Formann tok over etter Hans Formann i 1783. Hun var da bare 15 år gammel. I 1796 giftet hun seg i Lyse Kloster Kapell med sin tremenning, Henrik Henriksøn Formann. Henrik Formann satte alt inn på å redde eiendommen og drev den godt fram. Han grøftet og ryddet ny jord, begynte med nye kornslag, fikk en bedre buskap og ny sauerase, og investerte i bedre redskap. Han fikk også bygget vei fra Lyse Kloster sørover til Ulvenvannet, og østover gjennom Langedalen til hovedveien ved Søfteland. Han var snill og hjalp leilendingene sine gjennom de tunge krigsårene. Før hans død i 1815 var alle pantebrev innfridd, og Lysekloster var skyldfri.
Henrik og Wilhelmine Formann hadde 11 barn. Av disse ble bare to voksne, de andre døde unge eller var dødfødte. De to som vokste opp var datteren Johanna Cathrine, gift med konsul Nagel, og sønnen Henrik som bosatte seg på Lyse Kloster (Johanna arvet 1/3 av eiendommen).

Henrik Henriksøn Formann var bare 15 år gammel da faren døde. Han stoppet straks med skolegangen sin, og dro til Vestfold hvor han gikk i jordbrukslære hos overlærer Sverdrup som da styrte Jarslberg Hovedgård. Etter et par års læretid på Jarlsberg reiste Henrik Formann hjem til Lyse Kloster. Han drev også eiendommen godt fram, og i 1833 kjøpte han den store herregården Stedje i Sogndal, hvor han begynte med fruktdyrking i stor stil. Formann kjøpte også flere andre gårder, bl.a. Hovland, Hetleflåten, Hatvik, Klyva, Midtsæter, halve Heggland og noe av Røttingjo. Likeledes kjøpte han Os kirke og de gårdene som kirken eide. Lyse Kloster eide dermed ¾ av Osbygden!

Henrik Formann var ugift. Han testamenterte eiendommen til søsteren (Johanne Cathrine Formann ) sine barn. Da han døde i 1871 tok den eldste av søsknene, Anna Dorthea Nagel (f. 1822) over hovedgården. Hun var gift med Nicolay Nicolaysen, og paret flyttet straks til Lyse Kloster.

Bare de brukene som fra begynnelsen av var en del av selve eiendommen, og grenset inn til denne, fulgte nå med hovedgården. Alle de andre eiendommene i Os og andre bygder ble solgt. De fleste brukene ble kjøpt av leilendingene, likevel ble i Os om lag 40 bruk kjøpt av staten som kom leilendingene i forkjøp. De store friskogene ble også kjøpt av staten. Lysøen ble solgt til en leilending som igjen solgte til Ole Bull. Ole Bull bygget en helt unik sommervilla på Lysøen i årene 1872-73

Nicolay Nicolaysen døde i 1875. Året før hadde datteren Wibecke Nicolaysen tatt over gården. Hun drev sammen med moren til hennes død i 1905. Deretter drev Wibecke gården alene ved hjelp av paktere. Den gamle låven brant dessverre ned i 1917, og ny måtte bygges.
I 1917 solgte Wibecke Nicolaysen Lyse Kloster til skipsreder Georg von Erpecom (også av formannsætten).Hun beholdt hovedhuset, hagen ogKapellet til hun døde i 1930.

Georg von Erpecom var skipsreder i Bergen, men viste seg også å være en veldig interessert og dyktig gårdsbruker. Han hadde dyktige paktere og sørget for grøfting av de våte myrene, og han plantet mye skog. I alt plantet han 4-500.000 trær på eiendommen. Ved hjelp av tilskudd fra von Erpecom ble ruinene av klostermurene satt i stand av Foreningen til fortidsminnemerkenes Bevarelse. Mange av brukene i Lysefjorden var bygslet under hovedbruket, men alle fikk kjøpe brukene sine mens von Erpecom levde.

Georg von Erpecom giftet seg med Birgit Buhring i 1912, og fikk tre barn med henne. Georg von Erpecom døde i 1958, og konen i 1983. Birgit von Erpecom beholdt eiendommen til 1974 da sønnesønnen Georg von Erpecom jr. overtok. Han driver fortsatt gården, men datteren Christa H. von Erpecom tok over eiendommen i 2004.

Arbeidere

Mange har arbeidet på Lyse Kloster i løpet av gårdens historie. Da gården kom i privat eie etter reformasjonen, var det slutt på klosterfutene. I stedet for de kom gårdsstyrere, forvaltere eller forpaktere. På slutten av 1700 tallet var det færre gifte folk i arbeid på Lyse Kloster. Drengene og tjenestejentene var unge og var kort tid i tjenesten. De bodde i en tjenerstue som var bygget oppå de gamle murene fra klosteret. Tjenerstuen var i en etasje, med rom for drenger og tjenestepike. Arbeidstiden var fra klokken fem om morgenen når de ringte med den gamle klokken hjemme i tunet, til sent på kveld. I 1844 hadde tre drenger og tre tjenestepiker husrom i huset på ruinene.